Elines samfunnsfagblogg : Musikken- en viktig del av samenes kultur og identitet

I Norge utgjør samene en minoritet, men har en særstilling ved at de også regnes som urbefolkning. Å være en urbefolkning betyr at man var bosatt innenfor et land før landegrensene ble etablert, og har en tradisjonell tilknytning til området. Ofte lever ubefolkningen til en viss grad på tradisjonelt vis. I dag bor det samer i alle deler av Norge, men de mest konsentrerte områdene finner vi Nord for Saltfjellet og særlig i Finnmark. Sápmi er det området vi kaller samenes historiske leveområde som strekker seg gjennom både Norge, Sverige, Finland og Russland. Det er vanskelig å gi eksakte tall på hvor mange samer som bor i Norge i dag, men man antar at det bor mellom 50 000- 80 000 samer i hele det samiske området. De fleste av disse bor i Norge.

Det er vanskelig å velge ut de få viktigste trekkene ved samisk kultur i dag, i og med at det er så mangt. Men musikken har helt klart alltid vært en viktig del av det å være same, for identitet og kultur. Interessen for samisk tradisjonsmusikk har økt, men det samme har også utforsking og modernisering av uttrykksmåter innen musikken.

Ofte forbinder vi samisk musikk med joik. Joik er den eldste og den mest kjente samiske musikkstilen. Den har alltid hatt en sentral rolle i den samiske musikktradisjonen. Man kan beskrive joik som en kombinasjon av å synge og bruke stemmen som et instrument. Joikens musikalske stil kan variere veldig geografisk i og med at joiken er felles for hele Sápmi og samene bor veldig spredt. En del typiske fellestrekk finner vi likevel. Joiker kan beskrive mennesker og dyr men også steder og hendelser. Noe som er litt spesielt med joiken, er at man ikke joiker om for eksempel en person, men at man rett og slett joiker personen. Joiken tilhører på en måte personen, og skal derfor gjenspeile personens egenskaper og særtrekk. Om man joiker en person som er glad, kan melodien være lett og lystig. Joik blir i dag ikke bare praktisert på de gamle tradisjonelle måtene, men også tatt i bruk i moderne musikksjangre, som rock, pop og visesang. Joiken blir hele tiden utviklet i nye retninger. Dette har hatt en positiv virkning, fordi musikk er identitetsskapende og trendsettende. Den er på mange måter med på å synliggjøre samene. I dag har ikke joiken noen spesiell religiøs funksjon som tidligere, men brukes mest som underholdning.

Musikkfestivaler er viktige arenaer for samisk identitesforvaltning og kulturformidling. Det finnes et mangfoldig utvalg av samiske musikkfestivaler i Norge hvert år. Eksempler på dette er Sápmi Beassásfestivála  eller samisk musikkfestival på norsk som holdes hvert år i Kautokeino. Her spiller kjente samiske artister og band. Márkomeannu-festivalen som holdes i Skånland i Sør-Troms er også en kultur- og musikkfestival.

I tillegg har vi Riddu Riđđu-festivalen i Manndalen i Nord-Troms, samisk Musikkfestival I Kautokeino og Påskefestivalen i Karasjok som alle er arenaer for global urfolksfellesskap.

Bilde av Mari Boine i Samekofte under den offisielle åpningen av Tromsø Internationale Filmfestival.

Mari Boine er et eksempel på en av flere viktige formidlere av samiske kultur og musikk i dag, både i Norge men også i resten verden. Hun vokste opp i Karasjok, og med sin bakgrunn innenfor samisk kultur og tradisjon, har hun utviklet nye og sjangeroverskridende uttrykk og beriket norsk og samisk kulturliv. Hun fornyer joiken ved å blande inn elementer som jazz, rock og folkemusikalske tradisjoner innenfor andre kulturer. Dette kalles ”verdensmusikk”. Hun er inspirasjonskilde for mange.

Intrigue er et band som også er et eksempel på hvordan samisk musikk i dag stadig stettes i nye sammenhenger. Bandet ble dannet i 1989 og kommer fra Karasjok. De er det eneste bandet i verden som spiller heavyjoik. De blander altså inn heavymetal med Joik.

Her er sangen deres ”Lights over Norway” eller ”Orbina” på samisk, fra plata Heavyjoik gitt ut i 2002:

Her er et annet eksempel hvor joik er blitt satt inn i en ny setting. Her blir joik blandet med dubstep. Skuespilleren Mikkel Gaup joiker Ingos Niillas Niillasa sin joik: