torsdag 21. november 2013

Inuittene

Inuittene, tidligere kalt eskimoer, er en urbefolkning av mongolsk opprinnelse. Språket de snakker er eskimoisk. De holder hovedsakelig til i Alaska, Canada og på Grønland men også i Russland. I følge Store Norske Leksikon, bodde det i 2000, ca. 50 000 inuitter i Alaska, 35 000 i Canada og 50 000 på Grønland og i overkant av 2000 i Russland.
 

Tidlig historie

Det er vanskelig å si helt sikkert når og hvordan Inuitene ankom Amerika. Men noe man vet er at før 8000 f.kr bodde inuittenes forgjengere, eskaleutene, på det som er dagens Alaska. På den tiden grenset dette området til Asia. Dette er grunne til at vi tydelig kan se asiatiske trekk ved inuittene. -Både utseendemessig men også på språket de snakker. Fra Alaska startet eskaleutene å flytte og spre seg. Noen dro sør-vestover mot kysten, videre over Grønland og det arktiske området, for å få bedre tilgang på gode jaktmuligheter. Langs kysten i vest, ble fiske og spesielt selfangst viktig. I sør hadde populasjonen en kraftig vekst på grunn av den gode til gangen på mat.

 
Det tradisjonelle levesettet og kulturen

Tradisjonelt har inuittene levd som nomadefolk, altså at man ikke har et fast bosted, men flytter fra sted til sted. De har levd i pakt med naturen og har måttet tilpasse seg naturvilkårene og ressurstilgangen. Dette har blitt en stor del av kulturen og livsgrunnlaget deres. De har hatt høyt utviklede jaktteknikker og utstyr.

Inuittene var gode jegere og levde av jakt og fiske. De jaktet blant annet på reinsdyr og pattedyr som levde i havet: hvaler, hvalross og seler. De fanget også isbjørn, moskus og fugler. Maten deres bestod altså for det meste av kjøtt, i og med at det er et veldig kjørlig klima med mye snø og lite vegetasjon der de tradisjonelt har bodd. Men det hendte at de tok i bruk sjøgress som tilbehør ved maten. 

Viktige tradisjonelle redskaper for inuittene, har blant annet vært kajakken som var en ènmannsbåt. Det ble også laget større båter: umiak eller konebåt, som ble brukt til transport av mennesker og utstyr. Alle båtene deres var konstruert av tre eller bein og trukket i reinsdyr-, hvalross- eller selskinn. For transport på isen var hunder og hundesleder viktige. Disse sledene var også laget av skinn og bein.

Husene de bodde i kunne være bygget på ulike måter. Mange forbinder kanskje inuittene med iglooen. En igloo er et kuppelformet hus av hardpakkede snøblokker. Husene kunne også være torvgammer, steinhus eller telt av skinn. 

Klærne inuittene tradisjonelt har brukt, har gjerne vært romslige og laget av skinn fra reinsdyr, sel eller hvalross. Når det gjelder fottøy var selskinn godt egnet til å lage sko av.

Myter og tro på ånder og åndelige krefter har vært en viktig del av inuittenes kultur og styrt mye av deres liv. De tror på gode og dårlige ånder og to ”land”. Et land i himmelen og et under overflaten. De har også trodd at når en person dør, deles sjelen deres i to. Den ene delen går da til et av ”landene”, mens den andre delen reiser til en nyfødt slektning. For å unngå åndelig vrede, fremsier inuittene åndelige bevegelser iført masker og amuletter og får hjelp fra sjamaner.


Dagens forhold

I dag lever fåtallet på tradisjonelt vis helt ut. De fleste som lever tilnærmet på tradisjonelt vis har tatt i bruk moderne teknologi og verktøy som snøscooter og skytevåpen. Mange har tatt seg jobb på amerikansk Arktis, ved militær- og industrianlegg.

Men mange inuitter lever også i stor fattigdom i dag, og offentlig understøttelse fra staten har derfor vært veldig viktig. Blant annet i Canada bor mange inuittene i reservater som er preget av sosiale problemer som arbeidsledighet, alkoholisme og familievold. De kanadiske myndighetene har hatt noen problemer med å sette inn tiltak, fordi det støter mot selvstyret i reservatene.
 
 
 

 

 
 
 
 
 



En inuittfamilie portrettert i National Geographic Magazine 1917
 
 
 
Kilder:

søndag 10. november 2013

Det flerkulturelle samfunn


Norge har i løpet av få tiår utviklet seg fra et nokså homogent samfunn til et mer flerkulturelt samfunn. I dag bor det mennesker i Norge med bakgrunn fra over 200 land. På hvilken måte skaper etniske, religiøse og kulturelle variasjoner muligheter og utfordringer?

Etnisk variasjon vil si at ulike etniske grupper lever sammen. Etnisitet skyldes forestillingen om kulturell og kollektiv identitet. At en gruppe har felles identitet, kan bety at de har felles språk, kultur, religion eller kanskje historie. At noen har felles kultur, betyr ikke at man nødvendigvis tilhører samme etniske gruppe. Kultur skyldes ytre påvirkinger som har vært med på å forme deg. Dette kan endre seg over tid. Etnisiteten derimot, er noe man er født med og som ikke forandrer seg. Det går fint an at noen med gresk opprinnelse kommer til Norge og tar til seg kulturen som er her. Men man trenger heller ikke å ha samme kultur selv om man tilhører samme etniske gruppe. Religion er ofte tett knyttet til både kultur og etnisitet. Her i Norge er for eksempel den kristne kirke det dominerende trossamfunn og har vært med på å forme våre høytidsdager, lovverket, matvaner og kunst.

Med variasjoner i samfunnet oppstår mange nye muligheter. Vi får tilgang på mer varierte og sammensatte kulturinntrykk. Vi sitter igjen med utrolig mye kunnskap som styrker samfunnet vårt. Vi får et større innblikk og bredere syn på verden og hvordan ting henger sammen. Samfunnet vårt blir mye mer mangfoldig. Vi får mer varierte liv ved at vi kan ta til oss nye skikker og måter å gjøre ting på. Vi har blant annet fått en mer variert og spennende matkultur de siste årene som følge av at vi har fått et bredere syn og kunnskaper innenfor matkulturen og en større tilgang på ukjente matvarer. Det er ikke bare matkulturer som har utviklet seg. Det dreier seg like mye om musikk og film som litteratur. Med det globale nettverket og utveksling av produkter på tvers av landegrense og de kulturelle grensene, knyttes verden nærmere sammen.

Men vi har også utfordringer som følger med store etniske, kulturelle og religiøse forskjeller. Når mennesker med slik ulik bakgrunn skal leve sammen, krever dette at alle godtar og aksepterer den variasjonen som er der. Det er ikke alltid liker lett. Dette kan forsterke økonomiske og politiske konflikter og spenning innad i befolkninger. Det var dette som var tilfellet da krigene i det tidligere Jugoslavia brøt ut på 1990-taller. Det tidligere Jugoslavia blir i mange sammenhenger omtalt som ”lappeteppet” på grunn av de store religiøse og kulturelle variasjonene i befolkningen.

Etniske, religiøse eller kulturelle forskjeller kan også føre til flere lukkede miljøer. Når man flytter til en ny plass der samfunnet er preget av andre skikker og kulturer, kan det være vanskelig å tilpasse seg de nye forholdene. Da er det lettere å søke etter mennesker man kjenner eller som har samme bakgrunn, og på denne måten kan det oppstå mange slike lukkede miljøer. Denne isolasjonene kan av enkelte bli sett på som en måte å opprettholde sin egen kultur på, og man blir lite integrert i samfunnet.

Fremmedfølelse og generalisering kan gjøre at det ikke er så greit å flytte til steder hvor majoriteten har andre religiøse, etniske og kulturelle skikker. Mange føler seg uglesett fordi de tilhører den samme etniske, kulturelle eller religiøse gruppe som en som har begått et lovbrudd. Vi har lett for å knytte tidligere negative enkelthendelser opp mot de gruppene mennesker det gjaldt. Vi kan ta 11. September 2011 som et eksempel. Den islamske organisasjonen Al-Quadia tok på seg skylda for dette terrorangrepet. Bakgrunnen for angrepet ble forklart som reaksjoner på at vestlige, kulturelle verdier ble presset på landene i den muslimske verden. Altså var dette et resultat av etnisk og kulturell variasjon, men førte også med seg flere utfordringer ved slik variasjon. Hendelsen førte mange steder til stor oppstandelse og fremmedfrykt for alt som hadde med islam og gjøre.

Altså får vi både flere muligheter men også utfordringer med etnisk, kulturell og religiøs variasjon i samfunnet. Men vi kan slå fast at uten den variasjonen som vi har i dag, ville ikke Norge hvert det samme. Variasjoner i befolkningen kan skape debatt og konflikter, men samtidig lærer vi å sette bedre pris på nye impulser og den kunnskapen vi får.


















For 20 år tilbake ville dette vært et uvanlig syn i Norge, men i dag er det flerkulturelle samfunnet noe av det som beskriver landet vårt best.
Bilde hentet fra: http://ndla.no/nb/node/81481


Kilder:

tirsdag 5. november 2013

Fordommer, rasisme og diskriminering


Fordommer vil si at man dømmer og danner en oppfatning av noe eller noen før man har nok kunnskap. Rasisme bygger på forestillingen om at noen mennesker er mindre verdt enn andre, på grunn av deres etniske bakgrunn, hudfarge, identitet, seksuell legning, kjønn osv. Diskriminering vil si å behandler andre mennesker på en mindreverdig måte på bakgrunn av dette. Befolkningen i Norge består av mennesker med ulik bakgrunn fra forskjellige kulturer. Vi er et flerkulturelt land. Landet har tidligere vært preget av sterk fremmedfrykt og hard fornorskingspolitikk av samene og diskriminering av jøder og tatere. I dag derimot er det mye fokus på likhet og menneskeverd. Vi har diskrimineringsloven som ble vedtatt i 2005, og § 135 i Straffeloven som kalles Rasismeparagrafen. Det betyr likevel ikke at ingen har fordommer og oppfører seg rasistiske mot andre. Hvorfor oppstår rasisme, fordommer og diskriminering og hva kan vi gjøre for å motvirke dette?

Rasisme og diskriminering oppstår gjerne på grunn av fordommer og fremmedfrykt, og fordommer og fremmedfrykt skyldes gjerne mangel eller feil kunnskap. Når vi møter fremmede, har vi ofte en oppfatning om dem på forhånd. Generalisering er et slikt eksempel på mangel på kunnskap. Mange har lett for å tenke at om for eksempel en person med en spesiell etnisk bakgrunn begår et lovbrudd, så er alle med den samme bakgrunnen lovbrytere.

Holdninger og meninger vi har er gjerne påvirket av menneskene og miljøet rundt oss. Sosialisering har altså mye å si for hvilke holdninger og eventuelle fordommer vi har. Det er ikke uvanlig at fremmedfrykt og rasistiske holdninger blant barn skyldes holdninger i hjemmet og da særlig foreldrenes holdninger. Vi blir også påvirket av holdningene til andre menneskene i det miljøet vi omgås i. Det vil også ha stor betydning om vi kjenner personer som skiller seg ut fra flertallet. Det handler altså mye om hva vi er vant til, og frykt for det som strider i mot dette. Når vi ikke er vant til å omgås mennesker som skiller seg ut, kan det føre til usikkerhet fordi vi mangler kunnskap om nettopp dette.

For å få en løsning på rasismen, må vi møtes som likeverdige individer, uten å henge oss opp i hver enkelts etniske tilhørighet. Alle mennesker er forskjellige, og det er viktig å akseptere disse ulikhetene. Vi må behandle alle etter hvem de er som person, ikke etter bakgrunnen deres. Holdningsskapende arbeid er viktig for å forebygge fremmedfrykt og rasisme. Vi må bli mer bevisste over hvilke holdninger vi har, og hva som skyldes de holdningene. Det er ikke alltid like lett å se grensene for hva som er rasisme og hva som ikke er det, og det er ikke sikkert det finnes noen slike klare grenser heller. Uansett er det viktig å være mer åpen for at mennesker ikke nødvendigvis er prikk lik oss selv, og se saker fra flere sider. Slikt holdningsskapende arbeid og fokus på menneskeverd og holdninger er kanskje spesielt viktig i skolen og hjemme. Foreldre og lærere er innflytelsesrike og skal være forbilder for barn og ungdom. De må derfor tenke over hvordan de framstår hjemme og på skolen.

Når rasisme oppstår, må vi reagere. Vi må ha et samfunn som tar vare på alle. Når mange bryr seg, vil det skape økt kunnskap og positive holdninger om at det nytter å engasjere seg. Mange mennesker med innvandrerbakgrunn har opplevd at de ikke en gang blir kalt inn til jobbintervju når de søker på arbeid. Kanskje må flere innvandrere og mennesker med annen bakgrunn jobbe i mediene for å få flere innfallsvinkler på aktuelle saker, og bli mer synlige.

Det er viktig at vi skaffer oss mer kunnskap og innblikk i samfunnet vi lever i. I flerkulturelle samfunn som Norge kan det lett dannes grobunn for diskriminering og fordommer, og nasjonalisme blant flertallet kan gli over i fremmedfrykt og diskriminering. Samtidig har mennesker med annen etnisk bakgrunn som har kommet til Norge et ansvar. De må klare å tilpasse seg samfunnet for å bli integrert og respektert. De må lære seg norsk, få seg jobb og rett og slett leve som andre nordmenn. Men dette skal ikke være noen form for fornorskingspolitikk der de må gi fra seg sin egen kultur. Det er viktig for alle å være stolt over sin egen kultur og identitet, men det skal samtidig ikke gå på bekostning av andre.


























































Kilder:


Bilder: