Elines samfunnsfagblogg : Inuittene

Inuittene, tidligere kalt eskimoer, er en urbefolkning av mongolsk opprinnelse. Språket de snakker er eskimoisk. De holder hovedsakelig til i Alaska, Canada og på Grønland men også i Russland. I følge Store Norske Leksikon, bodde det i 2000, ca. 50 000 inuitter i Alaska, 35 000 i Canada og 50 000 på Grønland og i overkant av 2000 i Russland.

Tidlig historie

Det er vanskelig å si helt sikkert når og hvordan Inuitene ankom Amerika. Men noe man vet er at før 8000 f.kr bodde inuittenes forgjengere, eskaleutene, på det som er dagens Alaska. På den tiden grenset dette området til Asia. Dette er grunne til at vi tydelig kan se asiatiske trekk ved inuittene. -Både utseendemessig men også på språket de snakker. Fra Alaska startet eskaleutene å flytte og spre seg. Noen dro sør-vestover mot kysten, videre over Grønland og det arktiske området, for å få bedre tilgang på gode jaktmuligheter. Langs kysten i vest, ble fiske og spesielt selfangst viktig. I sør hadde populasjonen en kraftig vekst på grunn av den gode til gangen på mat.

Det tradisjonelle levesettet og kulturen

Tradisjonelt har inuittene levd som nomadefolk, altså at man ikke har et fast bosted, men flytter fra sted til sted. De har levd i pakt med naturen og har måttet tilpasse seg naturvilkårene og ressurstilgangen. Dette har blitt en stor del av kulturen og livsgrunnlaget deres. De har hatt høyt utviklede jaktteknikker og utstyr.

Inuittene var gode jegere og levde av jakt og fiske. De jaktet blant annet på reinsdyr og pattedyr som levde i havet: hvaler, hvalross og seler. De fanget også isbjørn, moskus og fugler. Maten deres bestod altså for det meste av kjøtt, i og med at det er et veldig kjørlig klima med mye snø og lite vegetasjon der de tradisjonelt har bodd. Men det hendte at de tok i bruk sjøgress som tilbehør ved maten.

Viktige tradisjonelle redskaper for inuittene, har blant annet vært kajakken som var en ènmannsbåt. Det ble også laget større båter: umiak eller konebåt, som ble brukt til transport av mennesker og utstyr. Alle båtene deres var konstruert av tre eller bein og trukket i reinsdyr-, hvalross- eller selskinn. For transport på isen var hunder og hundesleder viktige. Disse sledene var også laget av skinn og bein.

Husene de bodde i kunne være bygget på ulike måter. Mange forbinder kanskje inuittene med iglooen. En igloo er et kuppelformet hus av hardpakkede snøblokker. Husene kunne også være torvgammer, steinhus eller telt av skinn.

Klærne inuittene tradisjonelt har brukt, har gjerne vært romslige og laget av skinn fra reinsdyr, sel eller hvalross. Når det gjelder fottøy var selskinn godt egnet til å lage sko av.

Myter og tro på ånder og åndelige krefter har vært en viktig del av inuittenes kultur og styrt mye av deres liv. De tror på gode og dårlige ånder og to ”land”. Et land i himmelen og et under overflaten. De har også trodd at når en person dør, deles sjelen deres i to. Den ene delen går da til et av ”landene”, mens den andre delen reiser til en nyfødt slektning. For å unngå åndelig vrede, fremsier inuittene åndelige bevegelser iført masker og amuletter og får hjelp fra sjamaner.

Dagens forhold

I dag lever fåtallet på tradisjonelt vis helt ut. De fleste som lever tilnærmet på tradisjonelt vis har tatt i bruk moderne teknologi og verktøy som snøscooter og skytevåpen. Mange har tatt seg jobb på amerikansk Arktis, ved militær- og industrianlegg.

Men mange inuitter lever også i stor fattigdom i dag, og offentlig understøttelse fra staten har derfor vært veldig viktig. Blant annet i Canada bor mange inuittene i reservater som er preget av sosiale problemer som arbeidsledighet, alkoholisme og familievold. De kanadiske myndighetene har hatt noen problemer med å sette inn tiltak, fordi det støter mot selvstyret i reservatene.