Inuittene

Inuittene, tidligere kalt eskimoer, er en urbefolkning av mongolsk opprinnelse. Språket de snakker er eskimoisk. De holder hovedsakelig til i Alaska, Canada og på Grønland men også i Russland. I følge Store Norske Leksikon, bodde det i 2000, ca. 50 000 inuitter i Alaska, 35 000 i Canada og 50 000 på Grønland og i overkant av 2000 i Russland.

 

Tidlig historie

Det er vanskelig å si helt sikkert når og hvordan Inuitene ankom Amerika. Men noe man vet er at før 8000 f.kr bodde inuittenes forgjengere, eskaleutene, på det som er dagens Alaska. På den tiden grenset dette området til Asia. Dette er grunne til at vi tydelig kan se asiatiske trekk ved inuittene. -Både utseendemessig men også på språket de snakker. Fra Alaska startet eskaleutene å flytte og spre seg. Noen dro sør-vestover mot kysten, videre over Grønland og det arktiske området, for å få bedre tilgang på gode jaktmuligheter. Langs kysten i vest, ble fiske og spesielt selfangst viktig. I sør hadde populasjonen en kraftig vekst på grunn av den gode til gangen på mat.

 

Det tradisjonelle levesettet og kulturen

Tradisjonelt har inuittene levd som nomadefolk, altså at man ikke har et fast bosted, men flytter fra sted til sted. De har levd i pakt med naturen og har måttet tilpasse seg naturvilkårene og ressurstilgangen. Dette har blitt en stor del av kulturen og livsgrunnlaget deres. De har hatt høyt utviklede jaktteknikker og utstyr.

Inuittene var gode jegere og levde av jakt og fiske. De jaktet blant annet på reinsdyr og pattedyr som levde i havet: hvaler, hvalross og seler. De fanget også isbjørn, moskus og fugler. Maten deres bestod altså for det meste av kjøtt, i og med at det er et veldig kjørlig klima med mye snø og lite vegetasjon der de tradisjonelt har bodd. Men det hendte at de tok i bruk sjøgress som tilbehør ved maten. 

Viktige tradisjonelle redskaper for inuittene, har blant annet vært kajakken som var en ènmannsbåt. Det ble også laget større båter: umiak eller konebåt, som ble brukt til transport av mennesker og utstyr. Alle båtene deres var konstruert av tre eller bein og trukket i reinsdyr-, hvalross- eller selskinn. For transport på isen var hunder og hundesleder viktige. Disse sledene var også laget av skinn og bein.

Husene de bodde i kunne være bygget på ulike måter. Mange forbinder kanskje inuittene med iglooen. En igloo er et kuppelformet hus av hardpakkede snøblokker. Husene kunne også være torvgammer, steinhus eller telt av skinn. 

Klærne inuittene tradisjonelt har brukt, har gjerne vært romslige og laget av skinn fra reinsdyr, sel eller hvalross. Når det gjelder fottøy var selskinn godt egnet til å lage sko av.

Myter og tro på ånder og åndelige krefter har vært en viktig del av inuittenes kultur og styrt mye av deres liv. De tror på gode og dårlige ånder og to ”land”. Et land i himmelen og et under overflaten. De har også trodd at når en person dør, deles sjelen deres i to. Den ene delen går da til et av ”landene”, mens den andre delen reiser til en nyfødt slektning. For å unngå åndelig vrede, fremsier inuittene åndelige bevegelser iført masker og amuletter og får hjelp fra sjamaner.

Dagens forhold

I dag lever fåtallet på tradisjonelt vis helt ut. De fleste som lever tilnærmet på tradisjonelt vis har tatt i bruk moderne teknologi og verktøy som snøscooter og skytevåpen. Mange har tatt seg jobb på amerikansk Arktis, ved militær- og industrianlegg.

Men mange inuitter lever også i stor fattigdom i dag, og offentlig understøttelse fra staten har derfor vært veldig viktig. Blant annet i Canada bor mange inuittene i reservater som er preget av sosiale problemer som arbeidsledighet, alkoholisme og familievold. De kanadiske myndighetene har hatt noen problemer med å sette inn tiltak, fordi det støter mot selvstyret i reservatene.

 

Bilde hentet her: http://denbestegruppa.wordpress.com/inuittenes-kultur/

 

 

 

 

 

 

 

 

En inuittfamilie portrettert i National Geographic Magazine 1917

Bilde: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/4/4f/Eskimo_Family_NGM-v31-p564.jpg

 

 

 

Kilder:

http://denbestegruppa.wordpress.com/inuittenes-myter/

http://susann10.wordpress.com/boforhold/historie/

Det flerkulturelle samfunn

Norge har i løpet av få tiår utviklet seg fra et nokså homogent samfunn til et mer flerkulturelt samfunn. I dag bor det mennesker i Norge med bakgrunn fra over 200 land. På hvilken måte skaper etniske, religiøse og kulturelle variasjoner muligheter og utfordringer?

Etnisk variasjon vil si at ulike etniske grupper lever sammen. Etnisitet skyldes forestillingen om kulturell og kollektiv identitet. At en gruppe har felles identitet, kan bety at de har felles språk, kultur, religion eller kanskje historie. At noen har felles kultur, betyr ikke at man nødvendigvis tilhører samme etniske gruppe. Kultur skyldes ytre påvirkinger som har vært med på å forme deg. Dette kan endre seg over tid. Etnisiteten derimot, er noe man er født med og som ikke forandrer seg. Det går fint an at noen med gresk opprinnelse kommer til Norge og tar til seg kulturen som er her. Men man trenger heller ikke å ha samme kultur selv om man tilhører samme etniske gruppe. Religion er ofte tett knyttet til både kultur og etnisitet. Her i Norge er for eksempel den kristne kirke det dominerende trossamfunn og har vært med på å forme våre høytidsdager, lovverket, matvaner og kunst.

Med variasjoner i samfunnet oppstår mange nye muligheter. Vi får tilgang på mer varierte og sammensatte kulturinntrykk. Vi sitter igjen med utrolig mye kunnskap som styrker samfunnet vårt. Vi får et større innblikk og bredere syn på verden og hvordan ting henger sammen. Samfunnet vårt blir mye mer mangfoldig. Vi får mer varierte liv ved at vi kan ta til oss nye skikker og måter å gjøre ting på. Vi har blant annet fått en mer variert og spennende matkultur de siste årene som følge av at vi har fått et bredere syn og kunnskaper innenfor matkulturen og en større tilgang på ukjente matvarer. Det er ikke bare matkulturer som har utviklet seg. Det dreier seg like mye om musikk og film som litteratur. Med det globale nettverket og utveksling av produkter på tvers av landegrense og de kulturelle grensene, knyttes verden nærmere sammen.

Men vi har også utfordringer som følger med store etniske, kulturelle og religiøse forskjeller. Når mennesker med slik ulik bakgrunn skal leve sammen, krever dette at alle godtar og aksepterer den variasjonen som er der. Det er ikke alltid liker lett. Dette kan forsterke økonomiske og politiske konflikter og spenning innad i befolkninger. Det var dette som var tilfellet da krigene i det tidligere Jugoslavia brøt ut på 1990-taller. Det tidligere Jugoslavia blir i mange sammenhenger omtalt som ”lappeteppet” på grunn av de store religiøse og kulturelle variasjonene i befolkningen.

Etniske, religiøse eller kulturelle forskjeller kan også føre til flere lukkede miljøer. Når man flytter til en ny plass der samfunnet er preget av andre skikker og kulturer, kan det være vanskelig å tilpasse seg de nye forholdene. Da er det lettere å søke etter mennesker man kjenner eller som har samme bakgrunn, og på denne måten kan det oppstå mange slike lukkede miljøer. Denne isolasjonene kan av enkelte bli sett på som en måte å opprettholde sin egen kultur på, og man blir lite integrert i samfunnet.

Fremmedfølelse og generalisering kan gjøre at det ikke er så greit å flytte til steder hvor majoriteten har andre religiøse, etniske og kulturelle skikker. Mange føler seg uglesett fordi de tilhører den samme etniske, kulturelle eller religiøse gruppe som en som har begått et lovbrudd. Vi har lett for å knytte tidligere negative enkelthendelser opp mot de gruppene mennesker det gjaldt. Vi kan ta 11. September 2011 som et eksempel. Den islamske organisasjonen Al-Quadia tok på seg skylda for dette terrorangrepet. Bakgrunnen for angrepet ble forklart som reaksjoner på at vestlige, kulturelle verdier ble presset på landene i den muslimske verden. Altså var dette et resultat av etnisk og kulturell variasjon, men førte også med seg flere utfordringer ved slik variasjon. Hendelsen førte mange steder til stor oppstandelse og fremmedfrykt for alt som hadde med islam og gjøre.

Altså får vi både flere muligheter men også utfordringer med etnisk, kulturell og religiøs variasjon i samfunnet. Men vi kan slå fast at uten den variasjonen som vi har i dag, ville ikke Norge hvert det samme. Variasjoner i befolkningen kan skape debatt og konflikter, men samtidig lærer vi å sette bedre pris på nye impulser og den kunnskapen vi får.

For 20 år tilbake ville dette vært et uvanlig syn i Norge, men i dag er det flerkulturelle samfunnet noe av det som beskriver landet vårt best.

Bilde hentet fra: http://ndla.no/nb/node/81481

Kilder:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/regpubl/stmeld/20022003/stmeld-nr-19-2002-2003-/7.html?id=328993

http://ndla.no/nb/node/63920?fag=36

http://ndla.no/nb/node/81481?fag=36

http://ndla.no/nb/node/9747?fag=36

http://ndla.no/nb/node/127609?fag=36

Fordommer, rasisme og diskriminering

Fordommer vil si at man dømmer og danner en oppfatning av noe eller noen før man har nok kunnskap. Rasisme bygger på forestillingen om at noen mennesker er mindre verdt enn andre, på grunn av deres etniske bakgrunn, hudfarge, identitet, seksuell legning, kjønn osv. Diskriminering vil si å behandler andre mennesker på en mindreverdig måte på bakgrunn av dette. Befolkningen i Norge består av mennesker med ulik bakgrunn fra forskjellige kulturer. Vi er et flerkulturelt land. Landet har tidligere vært preget av sterk fremmedfrykt og hard fornorskingspolitikk av samene og diskriminering av jøder og tatere. I dag derimot er det mye fokus på likhet og menneskeverd. Vi har diskrimineringsloven som ble vedtatt i 2005, og § 135 i Straffeloven som kalles Rasismeparagrafen. Det betyr likevel ikke at ingen har fordommer og oppfører seg rasistiske mot andre. Hvorfor oppstår rasisme, fordommer og diskriminering og hva kan vi gjøre for å motvirke dette?

Rasisme og diskriminering oppstår gjerne på grunn av fordommer og fremmedfrykt, og fordommer og fremmedfrykt skyldes gjerne mangel eller feil kunnskap. Når vi møter fremmede, har vi ofte en oppfatning om dem på forhånd. Generalisering er et slikt eksempel på mangel på kunnskap. Mange har lett for å tenke at om for eksempel en person med en spesiell etnisk bakgrunn begår et lovbrudd, så er alle med den samme bakgrunnen lovbrytere.

Holdninger og meninger vi har er gjerne påvirket av menneskene og miljøet rundt oss. Sosialisering har altså mye å si for hvilke holdninger og eventuelle fordommer vi har. Det er ikke uvanlig at fremmedfrykt og rasistiske holdninger blant barn skyldes holdninger i hjemmet og da særlig foreldrenes holdninger. Vi blir også påvirket av holdningene til andre menneskene i det miljøet vi omgås i. Det vil også ha stor betydning om vi kjenner personer som skiller seg ut fra flertallet. Det handler altså mye om hva vi er vant til, og frykt for det som strider i mot dette. Når vi ikke er vant til å omgås mennesker som skiller seg ut, kan det føre til usikkerhet fordi vi mangler kunnskap om nettopp dette.

For å få en løsning på rasismen, må vi møtes som likeverdige individer, uten å henge oss opp i hver enkelts etniske tilhørighet. Alle mennesker er forskjellige, og det er viktig å akseptere disse ulikhetene. Vi må behandle alle etter hvem de er som person, ikke etter bakgrunnen deres. Holdningsskapende arbeid er viktig for å forebygge fremmedfrykt og rasisme. Vi må bli mer bevisste over hvilke holdninger vi har, og hva som skyldes de holdningene. Det er ikke alltid like lett å se grensene for hva som er rasisme og hva som ikke er det, og det er ikke sikkert det finnes noen slike klare grenser heller. Uansett er det viktig å være mer åpen for at mennesker ikke nødvendigvis er prikk lik oss selv, og se saker fra flere sider. Slikt holdningsskapende arbeid og fokus på menneskeverd og holdninger er kanskje spesielt viktig i skolen og hjemme. Foreldre og lærere er innflytelsesrike og skal være forbilder for barn og ungdom. De må derfor tenke over hvordan de framstår hjemme og på skolen.

Når rasisme oppstår, må vi reagere. Vi må ha et samfunn som tar vare på alle. Når mange bryr seg, vil det skape økt kunnskap og positive holdninger om at det nytter å engasjere seg. Mange mennesker med innvandrerbakgrunn har opplevd at de ikke en gang blir kalt inn til jobbintervju når de søker på arbeid. Kanskje må flere innvandrere og mennesker med annen bakgrunn jobbe i mediene for å få flere innfallsvinkler på aktuelle saker, og bli mer synlige.

Det er viktig at vi skaffer oss mer kunnskap og innblikk i samfunnet vi lever i. I flerkulturelle samfunn som Norge kan det lett dannes grobunn for diskriminering og fordommer, og nasjonalisme blant flertallet kan gli over i fremmedfrykt og diskriminering. Samtidig har mennesker med annen etnisk bakgrunn som har kommet til Norge et ansvar. De må klare å tilpasse seg samfunnet for å bli integrert og respektert. De må lære seg norsk, få seg jobb og rett og slett leve som andre nordmenn. Men dette skal ikke være noen form for fornorskingspolitikk der de må gi fra seg sin egen kultur. Det er viktig for alle å være stolt over sin egen kultur og identitet, men det skal samtidig ikke gå på bekostning av andre.

Kilder:

http://radardigital.cappelendamm.no/c479654/artikkel/vis.html?tid=482841

https://wiki.rogfk.no/groups/se_samfunnsfag/wiki/d7922/

Bilder:

http://krevdinrett.su.no/anti-rasisme/stopp-rasismen/

http://sameindianer.files.wordpress.com/2007/03/180px-costumes_saami.jpg

http://www.antirasisme.no/filestore/fordommerfordummer.jpeg?size=560x0&quality=75

http://www.krf.no/ikbViewer/Content/76066/homofiles%2520rettigheter.jpg

Musikken- en viktig del av samenes kultur og identitet

I Norge utgjør samene en minoritet, men har en særstilling ved at de også regnes som urbefolkning. Å være en urbefolkning betyr at man var bosatt innenfor et land før landegrensene ble etablert, og har en tradisjonell tilknytning til området. Ofte lever ubefolkningen til en viss grad på tradisjonelt vis. I dag bor det samer i alle deler av Norge, men de mest konsentrerte områdene finner vi Nord for Saltfjellet og særlig i Finnmark. Sápmi er det området vi kaller samenes historiske leveområde som strekker seg gjennom både Norge, Sverige, Finland og Russland. Det er vanskelig å gi eksakte tall på hvor mange samer som bor i Norge i dag, men man antar at det bor mellom 50 000- 80 000 samer i hele det samiske området. De fleste av disse bor i Norge.

Det er vanskelig å velge ut de få viktigste trekkene ved samisk kultur i dag, i og med at det er så mangt. Men musikken har helt klart alltid vært en viktig del av det å være same, for identitet og kultur. Interessen for samisk tradisjonsmusikk har økt, men det samme har også utforsking og modernisering av uttrykksmåter innen musikken.

Ofte forbinder vi samisk musikk med joik. Joik er den eldste og den mest kjente samiske musikkstilen. Den har alltid hatt en sentral rolle i den samiske musikktradisjonen. Man kan beskrive joik som en kombinasjon av å synge og bruke stemmen som et instrument. Joikens musikalske stil kan variere veldig geografisk i og med at joiken er felles for hele Sápmi og samene bor veldig spredt. En del typiske fellestrekk finner vi likevel. Joiker kan beskrive mennesker og dyr men også steder og hendelser. Noe som er litt spesielt med joiken, er at man ikke joiker om for eksempel en person, men at man rett og slett joiker personen. Joiken tilhører på en måte personen, og skal derfor gjenspeile personens egenskaper og særtrekk. Om man joiker en person som er glad, kan melodien være lett og lystig. Joik blir i dag ikke bare praktisert på de gamle tradisjonelle måtene, men også tatt i bruk i moderne musikksjangre, som rock, pop og visesang. Joiken blir hele tiden utviklet i nye retninger. Dette har hatt en positiv virkning, fordi musikk er identitetsskapende og trendsettende. Den er på mange måter med på å synliggjøre samene. I dag har ikke joiken noen spesiell religiøs funksjon som tidligere, men brukes mest som underholdning. 

Musikkfestivaler er viktige arenaer for samisk identitesforvaltning og kulturformidling. Det finnes et mangfoldig utvalg av samiske musikkfestivaler i Norge hvert år. Eksempler på dette er Sápmi Beassásfestivála 
eller samisk musikkfestival på norsk som holdes hvert år i Kautokeino. Her spiller kjente samiske artister og band. Márkomeannu-festivalen som holdes i Skånland i Sør-Troms er også en kultur- og musikkfestival.

I tillegg har vi Riddu Riđđu-festivalen i Manndalen i Nord-Troms, samisk Musikkfestival I Kautokeino og Påskefestivalen i Karasjok som alle er arenaer for global urfolksfellesskap.

Bilde av Mari Boine i Samekofte under den offisielle åpningen av Tromsø Internationale Filmfestival.

Mari Boine er et eksempel på en av flere viktige formidlere av samiske kultur og musikk i dag, både i Norge men også i resten verden. Hun vokste opp i Karasjok, og med sin bakgrunn innenfor samisk kultur og tradisjon, har hun utviklet nye og sjangeroverskridende uttrykk og beriket norsk og samisk kulturliv. Hun fornyer joiken ved å blande inn elementer som jazz, rock og folkemusikalske tradisjoner innenfor andre kulturer. Dette kalles ”verdensmusikk”. Hun er inspirasjonskilde for mange.

Intrigue er et band som også er et eksempel på hvordan samisk musikk i dag stadig stettes i nye sammenhenger. Bandet ble dannet i 1989 og kommer fra Karasjok. De er det eneste bandet i verden som spiller heavyjoik. De blander altså inn heavymetal med Joik.

Her er sangen deres ”Lights over Norway” eller ”Orbina” på samisk, fra plata Heavyjoik gitt ut i 2002:  

 

Her er et annet eksempel hvor joik er blitt satt inn i en ny setting. Her blir joik blandet med dubstep. Skuespilleren Mikkel Gaup joiker Ingos Niillas Niillasa sin joik:

Kilder:

http://www.handboka.no/Kvasyb/Temapro/Kdbc/saku04.htm

http://www.vl.no/kultur/mari-boines-grensesprengende-reise/

http://nbl.snl.no/Mari_Boine/utdypning

http://www.nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1.4543238

http://uit.no/Content/92969/Christensen.pdf

http://www.intrigue.no/